Kontakt oss

MG tur til sør Frankrike

Skrevet av: L. Smedvig, publisert 15.06.2014

Med MG på biltog fra Tyskland til Frankrike.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi var 2 MGb og en Cobra, som for noen år siden ville ut på langtur.  Lykken var nok bedre enn forstanden, for liten erfaring hadde vi . Men, med ståltråd og strips kom både biler og passasjerer tur retur fra Stavanger  til Dordogne dalen, som ligger vestover fra Lyon.  Vi hadde lest at dette dalføret var noe av det fineste Frankrike kunne by på, med en passelig stor elv, klippe -landsbyer og fordums historie , der plagsomme engelskmenn kriget mot franskmennene i flere tiår. På hver side  lå det små borger.  Så, da var det bare å bestille båt , fly og det velkjente biltoget fra Hamburg.  Fly ?  Co driverne skulle ta flyet ned til Lyon og vente der på  at bilene forhåpentlig skulle kjøre opp foran hotellet.  Og vi kom. Det trodde  damene ikke  noe på, og hadde vel lagt alternative planer, om vi skulle bli stående og sparke i grusen utenfor et verksted i nord Tyskland.  Det var nok med en stor porsjon stolthet   vi kjørte ombord på biltoget. Gjennom et kjøpesenter. Dette skulle bli spennende. Standard billett, tur retur rundt 6000kr. Dobbelt så dyrt med 2 manns kabin. Bare tull det, mente vi da. Men kunne litt senere betalt det tredoble for å slippe det som møtte oss. Små kupeer,  6 sengelemmer med madrasser av kvalitet solseng. Og det verste: Vilkårlig plassering i kupeene. Inn blant fremmede , mann og kone og barn og masse bagasje. Nistepakker og bleieskift.  Var vi kommet på den trans Sibirske ? Ingen spisevogn, gangen så smal at vi ikke kunne stå  langs sidene engang. Interessant å ha opplevd det.  Denne  ene gangen, vel å merke. Så  kjørte toget avgårde, med bilene tutende  fra påslåtte alarmer. Kl 07 skulle vi være fremme i Lørrach ved grensen Sveits og Frankrike. Unødig å fortelle at søvn var en umulighet.
Men, mye var glemt da vi kjørte fritt og åpent  ned det bølgende landskapet  mot Lyon.  Vi skulle bo på slott. Allt var bestilt via booking. com. Og prisene på slik overnatting er omtrent som på en betong blokk. Chateau de Busset.  Over vindelbroen  og inn på slottsgården med våre kjekke biler. Hele slottet for oss selv.  Vaktler til middag. Noe seige. Men hotelrom som ballsaler.  Det ble en festlig kveld.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men, ekspedisjoner går over lange avstander. Og siden vi ikke ville sprenge  motor   og diverse, tok dette  tid. Vi måtte over  Massiv Central, før det beste av Dordogne dalen begynte.  Hele turen var beregnet til 10 dager, og måtte inneholde en rolig periode. Så i området rundt Bergerac ble det små kjøreturer, med padling på elven, sykkelturer og spasering i landsbyene.  Opplevelsene var uten sidestykke og overgikk det vi hadde håpet på. Selv om dette var i midten av juli,  var turiststrømmen liten.  Vi ble tatt godt imot på hotellene og bilene vakte oppsikt. Cobraen kjørte foran med sitt elefant brøl .   Et eldre bestyrer par hadde i sin ungdom kjørt rundt i sin MGB i Paris.  Men, det vil føre for langt å gå i detalj  over turen .  Vi drog altså  fra slott til slott vestover. Endemålet var havet og La Rochelle.  Naturen flatet seg ut.  Vide åkre med solsikker. Piknik ved elven. Vin , ost og pariser loff.  Co driverne i fnise humør, før de sovnet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjemturen ble noe mer rask. Vi hadde en overnatting i landsbyen Domme, som er plassert på toppen av en fjellformasjon med utsikt milevis nedover Dordogne.  Dette stedet var helt spesiellt. Noen avbalanserte briter , med dertil passende aksent bemerket " We heard you coming"  De hadde eid allt mulig av flotte veteranbiler. MGB  kjører til evig tid. Den Cobraen vil falle  fra hverandre " in near future " , var kommentaren, .. til bekreftende hodenikk fra oss MG gutter.  Vel, cobraen kom seg hjem, den også. Med sine potente lydpotter hengende i ståltråd .  Damene sendte  sikkert en varm tanke ned til oss  i biltoget, fra flyet.
Om vi tar turen igjen ?  Nei,  tror ikke det . Nå, etter 4 år vet vi mye om hva som kan gå gale på en bil. Men vi skal glede oss på gamlehjemmet , der vi ber personalet sende filmen fra turen , om og om igjen. 

OKDenne siden benytter cookies
Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å bedre din brukeropplevelse. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler . Detaljer